Så lurer jeg på…:
Hvordan klarer man å tilgi,slippe sinne og frustrasjon og legge det bak seg?
Noen andre som har alvorlig psykisk syke i familien og som sliter med det?
Tar gjerne i mot råd og erfaringer.
(Noen lånte ord)
Det kan være helsefarlig ikke å skvære opp i vonde følelser. Man utvikler et indre stress som kan gi mange slags utslag, for eksempel hodepine og muskelsmerter. Det kan gi bedre helse og livskvalitet dersom man klarer å tilgi urett som er begått og slipper byrden med å gå rundt å bære nag.
Vi trenger å tilgi, legge ting fra oss og gå videre. Det kan være vanskelig å tilgi, fordi sinnet vårt føles så berettiget, og vi vil holde fast på at vi har rett. Men vi kan tilgi og samtidig ha rett. Man kan gi slipp på sinnet og naget, og samtidig ikke å akseptere at uretten blir begått. Å tilgi er noe man gjør for seg selv, og ikke for den andre parten. Man gir seg selv fri fra å plages fortsatt av en urett som ble begått mot oss for lenge siden. Man kan likevel mene det var galt, og sette grenser for at slikt ikke skal skje igjen.
Just like heaven
Show me how you do that trick
The one that makes me scream" she said
"The one that makes me laugh" she said
And threw her arms around my neck
"Show me how you do it
And I promise you I promise that
I’ll run away with you
I’ll run away with you"
Spinning on that dizzy edge
I kissed her face and kissed her head
And dreamed of all the different ways I had
To make her glow
"Why are you so far away?" she said
"Why won’t you ever know that I’m in love with you
That I’m in love with you"
You
Soft and only
You
Lost and lonely
You
Strange as angels
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
You’re just like a dream
Daylight licked me into shape
I must have been asleep for days
And moving lips to breathe her name
I opened up my eyes
And found myself alone alone
Alone above a raging sea
That stole the only girl I loved
And drowned her deep inside of me
You
Soft and only
You
Lost and lonely
You
Just like heaven
(The Cure)
Det finnes spørsmål
som det ikke gies svar på
men plutselig kan disse spørsmål
være så overveldende i seg selv
at de gjør alle svar overflødige
og de kan ødelegge oss
eller forløse oss
der de stilles så direkte til våre liv
at de gjør oss til en annen
(Stein Mehren)
Tips oss hvis denne bloggen er upassende
